Helgeland Museum

Helgeland museum



Takk til Helgeland Museum for fine tilbakemeldinger. Utstillingen Biologisk Mangfold har nå vært på Helgeland i 3 mnd der den har blitt stilt ut på museer og skoler. Museene har vært flinke til å besøke skolene med utstillingen og undervisningsopplegget som hører til. Og det gleder meg å høre at det har fungert veldig bra. De har også gitt oss konstruktive tilbakemeldinger underveis som vi tar med oss i arbeidet med evaluering av undervisningsopplegget.

 



Ann Kristin Eidissen. Formidlingsleder Helgeland Museum:

"Helgeland Museum har i løpet av noen hektiske høstmåneder sendt utstillingen Biologisk Mangfold fra FloraFauna rundt mellom fem kommuner på Helgeland. Der har denne forunderlig og spennende utstillingen vært å se ved fem museer og har møtt flere hundre barn og voksne.

Elever i Grane, Hattfjelldal, Vevelstad, Sømna og Rana har vist stor interesse for utstillingen Biologisk Mangfold. Pedagogisk sett er utstillingen svært bra tilrettelagt og i sin form oppmunter den betrakteren til å bruke alle sine sanser. Det at det i denne utstillingen er lov å ta og føle på gjenstandene oppfatter vi som viktig – ikke minst fordi dette gjelder et naturmateriale som er nært oss, men som likevel ikke alle barn og unge kommer i nærkontakt med. En ytterligere styrke ved dette tilbudet er at det er lagt til rette for en praktisk skapende del.  Det skapende opplegget med å lage sin fantasifugl har fenget godt.

Utstillingen har vært brukt i skoleopplegg fra 1.-10.klasse, hovedsaklig i elevenes klasserom. Vi har gjort oss erfaring med både å bruke zoolog og formidlingspersonale uten naturhistorisk kompetanse i formidlingen av utstillingen. Det er alltid en styrke med god fagkunnskap i det man formidler, men likevel mener vi at elevene har oppnådd god kunnskap gjennom opplegget slik det presenteres fra FloraFauna. Utstillingen er godt mulig å bruke for både de yngre og eldre elevene i grunnskolen. Der hvor elevene er for unge til å lese oppgavene selv, supplerer de laminerte bildene en samtalepreget undervisning godt. En rektor ved uttalte at dette var noe av det bedre skolen hadde mottatt av slike tilbud.

Fra et arrangørperspektiv fungerer utstillingen veldig bra. Den er transportvennlig og gjennomtenkt i forhold til turnering mellom ulike visningssteder. De to kassene trilles lett inn og ut der hvor det er behov for det, kassene og innholdet er solid produsert. Det er klare henvisninger til preparatenes tilhørighet og skulle man ha behov for å sikre gjenstandene under mer åpne arrangementer legges de låsbare glasslokkene lett på. Dialogen med produsenten har vært pålitelig og effektiv.  

Jeg avslutter med å sitere en av våre formidlere: ”Lærere og elever var svært fornøyde, og vi tar gjerne i mot en ny utstilling!”

 

Per Ole Syvertsen
Zoolog
Helgeland Museum: naturhistorisk avdeling ved Rana museum.



"Våre erfaringer var at utstillingen Biologisk Mangfold var svært populær hos elevene her i Rana. Det har deltatt 280 elever i oppleggene. Jeg har sjelden eller aldri sett slik konsentrasjon og innsats hos hele skoleklasser gjennom 2-3 timer som det vi opplevde her. Det er riktig at det var en del æsj-utrop når elevene oppdaget at det lå indre organer i enkelte av kassene og noen få elever var lite engasjerte, men hovedreaksjonen var en slags skrekkblandet fryd. Jeg pleide å dele klassene inn i smågrupper på 2-3 elever og la den første aktive økten opp nesten som en gymtime med sirkeltrening – 3-4 minutter til å gjøre seg kjent med innholdet i ei kasse før jeg ropte ut at gruppene skulle flytte seg til neste kasse. På det viset ble alle tvunget til å studere innholdet i alle kassene. Når de i neste økt fikk utlevert spørsmålene måtte gruppene tilbake til kassene, men i denne delen av opplegget var det en del grupper som ikke rakk så mange kasser. I sum tror jeg alle elever fikk mye læring og faktisk også en del spenning ut av dette. Tilbakemeldingene jeg fikk fra lærerne var også entydig positive.

Nøkkelen til suksessen var nok kombinasjonen av at opplegget var taktilt og at elevene fant ting de ikke forventet å se. Det første fører selvsagt til fare for slitasje på preparatene, og vi unngikk ikke skader helt. Men i det store og hele var elevene varsomme og utstillingen tilstrekkelig robust. Som zoolog la jeg merke til noen mindre faglige uklarheter og feil, men intet som var av en slik karakter at jeg fant grunn til å påpeke det. Det er jo også viktig at man ikke undergraver utstillingens autoritet.

En del elever la uttrykk for at det var for liten plass til å skrive svar på de linjene som var avmerket i spørreskjemaet. Her er det altså et forbedringspotensial. Med utstillingen fulgte det også et utvalg oppslagsbøker. Vi hadde disse liggende tilgjengelig i lokalet, men det var sjelden tid eller interesse for å bruke disse.

Lysbildeserien som fulgte utstillingen kjørte vi aller først, etter at jeg hadde gitt en kort innledning om hva biologisk mangfold er, hvor mange arter som finnes i Norge (og i verden) og hva elevene skulle gjøre. Noen klasser satt helt stille og fulgte med (varierende interesse), mens noen var mer aktive og lo eller æsjet seg alt etter hva som kom opp på skjermen. Det fungerte som en innledning til det videre arbeidet, men jeg oppfattet ikke bildevisningen som essensiell for utstillingen.

Det å lage en fantasifugl var helt klart et høydepunkt for mange elever. Kanskje burde vi kjørt et strammere opplegg her for at elevene skulle fått en klarere forståelse av hvordan fjærene er festet og organisert på fuglekroppen, hvordan vingene er bygget, osv. Vi ga elevene frie tøyler til å lage sin fugl uten å forsøke å styre dem mot å følge naturen alt for stramt. Tida hadde nok ikke tillatt så mye mer og fantasien fikk i alle fall fritt utløp!"